1. Styresak om ansvarlighet

a) La åpenhetsloven være en egen sak i neste styremøte

• Skriv som eget punkt i innkallingen til styremøtet: «Innretting etter åpenhets­loven. Forankre ansvarlighet i våre retningslinjer. Gjennomgang av vedlagte dokumentasjons­pakke og fordeling av ansvar og oppgaver».

• Daglig leder og styreleder forbereder seg ved å gjennomgå denne dokument­pakken og eventuelle eksisterende verktøy i bedriften og eventuell oppfølgingssamtale med Virke;

• Daglig leder gjør en innledende overordnet vurdering (cirka én dag) av risikoen for at virksomheten bidrar til menneskerettighetsbrudd basert på hvor virksomhetens leverandører befinner seg, hva virksomheten handler med og produksjonsprosesser virksomheten er avhengig av.

b) Behandle åpenhetsloven i styremøtet

• Daglig leder redegjør for åpenhetsloven og formålet med den, samt de overordnede risiko daglig leder har identifisert. Diskutér funnene;

• Diskutér hvem i bedriften (daglig leder, HR-ansvarlig, styreleder, driftssjef osv.) som er best egnet til å følge opp det videre arbeidet med åpenhetsloven. Ulike personer kan ha ulike ansvarsoppgaver. Vedkommende må ha myndighet til å fatte nødvendige beslutninger;

• Diskutér hvor mye midler som kan og bør settes av til oppfølging;

• Fatt følgende vedtak: «Styret vedtok å forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer. Daglig leder [ den styret mener er best egnet] gis i oppdrag å utforme retningslinjer tilpasset vår virksomhet. I første omgang settes kr xx av til implementering.»

c) Sikre faktisk forankring

Bedriften har nå formelt forankret ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer, men må sikre faktisk forankring.

Styret kan gjøre følgende:

• Følge opp daglig leders gjennomføring av vedtaket

• La «Oppfølging av ansvarlighet i henhold til åpenhetsloven» være fast sak i de regulære styremøtene

Hvilket budsjett bør virksomheten ha for arbeidet?

Åpenhetsloven fastsetter ingen øvre eller nedre grense for hvor mye midler virksomheten skal bruke for å følge opp loven/aktsomhetsvurderingene. Virksomheten må derfor selv bestemme hvor mye den skal sette av. Virksomheten må imidlertid sette av nok midler til å kunne følge opp kravene i loven.

Vi antar at virksomheten det første året minst må sette av nok midler til:

a) å skaffe tilstrekkelig oversikt over leverandørkjedene til å gjøre en innledende risikovurdering

b) gjøre en innledende risikovurdering og;

c) følge opp eventuelle alvorlige menneske­rettighets­brudd.

Etter det første året antar vi at budsjettet minst bør være tilstrekkelig til at bedriften kan gjennomføre reelle (nye og oppdaterte) risikovurderinger og oppfølging av de(t) prioriterte område(t)ne.

I tillegg må bedriften sette av midler til å besvare innsynsbegjæringer. Vi antar at de fleste virksomheter uten medieprofilering i utgangspunktet ikke må sette av egne ressurser til dette.

I forarbeidene til loven trekker Barne- og familiedepartementet frem en rapport om forventningen til næringslivets kostnader. Virke mener rapporten kan være et utgangspunkt for virksomhetens budsjett. Vi understreker imidlertid at tilbakemeldingene fra Forbrukertilsynet og næringslivet generelt er at kostnadsoverslagene er for lave.

Overslagene til departementet kan for mellomstore bedrifter fremstilles i en tabell:

For store bedrifter varierer anslaget fra ½ til 1 dedikert årsverk for å oppfylle pliktene i lovforslaget, avhengig av hvilke tiltak virksomheten allerede har etablert. Virksomheter som er eksponert i media eller av andre grunner må forvente mange innsynsbegjæringer bør sette av inntil to årsverk.