Politiske gjennomslag

Virke fikk gjennomslag i budsjettavtalen for 2025 for etablering av en definisjon av og et register for ideelle velferdstilbydere. Regjeringen skal både lage en ideell definisjon og etablere registeret i løpet av stortingsperioden, det vil si før september 2025. Dette er en etterlengtet seier for ideell sektor. Sammen med samarbeidsavtalen, vil en definisjon og et register skape et ryddigere og mer langsiktig samarbeidsforhold mellom ideelle velferdstilbydere og offentlig sektor.

Regjeringen øker grensen for personalrabatter fra dagens 8.000 kroner til 10.000 kroner i statsbudsjettet for 2025. Det betyr at butikkansatte kan handle skattefritt i egen butikk for 10.000 kroner fra og med 1.1.2025. Dette er gjennomslag for Virke, som har jobbet for å øke grensen etter at skattereglene for personalrabatter ble strammet inn i 2018. Vi mente da at grensen lå for lavt. At personalrabatten økes til 10.000 kroner gjør at grensen er enklere å forholde seg til – både for de som jobber i og de som driver butikkene. Grepet innebærer en skattelettelse på 75 millioner kroner i året.

For å bidra til at utdanning blir mer tilgjengelig for yrkesaktive, er det nødvendig å styrke kvaliteten på fleksibel utdanning slik at flere kan kombinere jobb og utdanning. Fleksibel utdanning Norge er medlem av Virke og bidrar til utvikling av verktøy, læring og kvalitet innen fleksibel opplæring for hele utdannings- og kompetansefeltet og er viktig som pådriver innen fagfeltet fleksibel utdanning. Tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (FuN) som ble foreslått avviklet i fjorårets budsjett under Kunnskapsdepartementet, gjeninnføres i statsbudsjettet for 2025.

Virke fikk gjennomslag i Stortinget i november for å be regjeringen utrede virkemidler som sikrer økt materialgjenvinning av isolerglassruter, som omfatter eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar. Det er et viktig skritt for økt gjenvinning av byggevarer, i tråd med Virks innspill og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi. Virke har også, i samarbeid med medlemmer, utarbeidet en produsentansvarsordning for tekstil, som følges opp av regjeringen. Disse prosessene viser tydelig hvordan handelen tar ansvar for å redusere avfallsmengden og øke gjenbruk og gjenvinning.

Virke har i samarbeid med andre reiselivsaktører fått gjennomslag forEksportstrategien for reiseliv,med treårige markedssatsinger (bevilgning på 25 mill kr i 2024), risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer (10 mill kr), Norgesspesialistprogram (10 mill kr) og Kompetanseprogram - Global Growth + lavterskel kurs (5 mill kr). 8. november 2024 lanserte næringsministeren tre tiltak: 1) Målrettet satsing på markedsføring: større synlighet for reiselivsnæringen skal bidra til å skape reiselyst til Norge i utvalgte segmenter og markeder. 2) Økt samspill med næringen og måling av markedsarbeidet. 3) Reiselivsnæringen får en egen plass i eksportprogrammet Global Growth, som ligger under Innovasjon Norge.

Næringsministeren la frem et veikart for kreative næringer 22. november. Dette var en oppfølging av Virkes innspill fra juni i år og Virkes rapport "Tjenestenæringer med verden som marked". Veikartet setter mål om vekst i kreative næringer, både hjemme og ute. Innovasjon Norge skal rigges for å bistå kreative næringer ved uteetableringer og veilede bedrifter ifm finansiering og utvikling. Virke jobber med å få gjennomslag for flere tiltak som skal bidra til vekst, blant annet styrket incentivordning for film- og serieproduksjon, medfinansierings-ordning for strømmetjenester, opprydding i mva for kulturtjenester og bransjeprogram for kompetanse.

Vi fikk gjennomslag for økt ramme til Husbanken med 3 mill kr i avtalen på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett for 2024. Det er stillstand i boligbygging, noe som rammer byggenæringen spesielt og arbeidsmarkedet generelt. Virke og NBBL ba i mars regjeringen om flere tiltak for å få fart i boligbyggingen, blant annet økt ramme til Husbanken. Vi fikk også gjennomslag for regjeringen i løpet av 2024 endrer retningslinjene, slik at Husbanken skal kunne gi støtte til ideelle stiftelser for bygg av studentboliger.

I avtalen om statsbudsjettetfor 2025fikk Virke gjennomslag for atEnovaskal gi økt tilskuddtil energieffektivisering i bygg, og støttemoden teknologi og tiltak ieksisterende bygg.Dette vil ikke bare utløse mer energieffektivisering i bygg, men også gi økt aktivitet for byggenæringen generelt og byggevarehandelen spesielt. 18. desember offentliggjordeEnovanye retningslinjer for støtte til enøk som innebærer gjennomslag for Virkeog byggevarehandelen: “Enovaskal tilby støtte til husholdninger som investerer i energitiltak i sin helårsbolig. Boligselskap skal også omfattes. Støtten kan gå til investering i kjente og velprøvde teknologier og løsninger, uten krav til varig markedsendring”.

Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet. Dette har Virke jobbet for. Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen. Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger.Ny lov og forskrift trer i kraft 1. august. Flere detaljer finner du her

Vi ba tidligere i år Finanstilsynet stoppe Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept. Visa ville hindre butikker og serveringssteder å bruke BankAxept når kundene betaler med Apple Pay og andre digitale lommebøker. Nå har Finanstilsynet bekreftet at Visa har utsatt kravet, som skulle trådt ikraft i april. Hvis Visas krav skulle bli en realitet, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept. Visa ønsker å innføre kravet i Norge og Danmark. Derfor gikk Virke og Dansk Erhverv, Virkes søsterorganisasjon, sammen til tilsynsmyndighetene og ba om at Visas krav måtte trekkes fordi det vanskeliggjør bruk av doble betalingskort i digitale lommebøker.

Størstedelen av faghandelen blir kvitt de byråkratiske og fordyrende reglene i brukthandelloven fra 1.juli 2024. Regler som løyvekrav, manuell registrering av brukte varer og oppbevaringskrav har gjort bruktsalg i handelen unødvendig dyrt, og i mange tilfeller gjort det ulønnsomt. Nå fjernes de fordyrende reglene for størstedelen av faghandelen. Regjeringen vil inntil videre beholde særregler mot illegal omsetning i noen deler av handelen. De bransjene som fortsatt må følge særreglene i brukthandelloven er: Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger. Les mer om regelendringene for bruktsalgog se presentasjonen og debatten med blant annet Virke og næringsministeren hos Bergans 5. april Mer om miljøkrav og sirkulær økonomi

Virke fikk gjennomslag i Stortinget i juni for å videreføre de konkurransefremmende tiltakene i meierimarkedet, til tross for at regjeringen har gått inn for å avvikle dem. Det ble fotofinish i Stortinget 21. juni. da det skulle stemmes over jordbruksoppgjøret, og som en del av dette: Kampen om å bevare en viss konkurranse i meierimarkedet. Bakgrunnen er at regjeringen ønsket å fjerne flere av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, som har bidratt til at vi har fått i hvert fall LITT konkurranse og noen mindre aktører inn i markedet (to av dem, Rørosmeieriet og Q-Meieriene, er medlem i Virke). Per i dag har Tine markedsandeler fra 60 prosent og oppover innenfor alle produktkategorier, samt 94 prosent av råvarekontrollen. Advarsler mot regjeringens endringer kom i fjor fra både Konkurransetilsynet, Landbruksdirektoratet, Forbrukerrådet, Regelrådet og flere andre. Heldigvis fant et flertall i opposisjonen sammen og stemte for å bevare de konkurransefremmende tiltakene i minst ett år, slik at man får utredet konsekvensene skikkelig før det gjøres ytterligere endringer i et allerede skjørt marked. Virke har frontet saken politisk og i media og fremhevet at det er bare gjennom sunn konkurranse mellom noenlunde likeverdige aktører at vi får best innovasjon og produktutvikling, samt økt etterspørsel etter norsk melk. Det kommer både forbrukerne og norske melkebønder til gode.

Virke har, sammen med tre kommuner, fått tildelt midler til prosjektHandelslappen. Vi samarbeider med våre medlemmer Kiwi, Coop, og Bunnpris for å utvikle en kompetansestandard for handel. Prosjektet er planlagt for tre år, og det er kursavdelingen i Virke som utvikler innholdet basert på modellenBalansekunst. Målet med prosjektet er synliggjøre det gode arbeidet som gjøres på inkludering i handel, og utvikle modeller for inkludering i arbeidslivet.

I kjølvannet av et offentlig utvalg har regjeringen arbeidet med nye rammevilkår for organisering og finansiering av barnehager som truer det private og ideelle tilbudet. Virke har drevet et omfattende påvirkningsarbeid for å sørge for at private og ideelle barnehager får vilkår som er bærekraftige og forutsigbare. Det lykkes å få til et bredt barnehageforlik på Stortinget som hindrer en vesentlig forverring av rammevilkårene.

Med ny opplæringslov skal flere få rett til videregående opplæring og vi får mer fleksible løsninger som er tilpasset voksne i arbeidslivet. Dette har Virke jobbet for. Virke har også fått gjennomslag for at opplæringskontorene skal kunne drive med opplæring av egne lærlinger og at de kan motta tilskuddet direkte fra fylkeskommunen. Dette sparer lærebedriftene for unødig byråkrati og sikrer at opplæringskontorene kan fortsette den gode jobben de gjør. Små og store medlemmer bruker opplæringskontorene aktivt i oppfølgingen av sine lærlinger.

Etter påtrykk fra Virke, med flere, slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1. januar 2025. Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen. Du kan lese mer om dette på regjeringen.no

Virke fikk i revidert nasjonalbudsjett i mai gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir484millioner kroner i økt tilskudd tilprivatskoler på barne- og ungdomsnivå. Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen.I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag. Du kan lese mer om dette på Vårt Land sine nettsider

Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøenei revidert nasjonalbudsjett(RNB)14. mai. Helseminister Jan Christian Vestre gjorde det klart på en pressekonferanse at private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene,det vil siat de regionale helseforetakene(RHF)skal kunne kjøpe flere tjenester. IRNBbevilges100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd tilRHF’ene. Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger sommedlemmenekan nyte godt av. Du kan lese mer om dette på tv2.no

I tråd med Virke Gravferds ønske la regjeringen fremforskrift omdigital gravferdsmelding23. mars og digitalt dødsbo 6. mai. Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroneri revidert nasjonalbudsjett.Detteskal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferdog å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo iAltinn.Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen. Les mer om dette på vg.no

Norske importører har fått merke økt narkotikasmugling ved havner, og Virke har bedt om økte ressurser til tolletaten og innkjøp av skannere for å kontrollerekontainere. Regjeringen bevilger 118 millioner tildette i revidert nasjonalbudsjett 14. mai. Tolletatenskalnåskaffe nyeskannerne i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet. Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte. Du kan lese mer om dette på regjeringen.no