For at en amerikansk virksomhet skal bli vurdert må den ha sluttet seg til Data Privacy Framework (ec.europa.eu).
Man kan overføre personopplysninger innad i EU/EØS, mens det som hovedregel er forbudt å overføre personopplysninger ut av EU/EØS.
Vedtaket reduserer usikkerhet
Vedtaket løser utfordringene som Schrems II-dommen fra EU-domstolen førte til for prosjekter og tjenester som inkluderte samarbeid med virksomheter i USA.
Vedtaket reduserer også usikkerheten rundt bruk av skyløsninger fra amerikanske selskaper. En rekke prosjekter og tjenester, både i helsesektoren og i Norge og EU generelt, kan nå gjøre vurderinger av bruk av skyløsninger basert på dette underlaget.
– Det er bra for Norge at EU og USA nå har vedtatt dette rammeverket, slik at helse- og omsorgstjenesten kan ha USA som samarbeidspart og at disse skyløsningene kan inngå i verktøykassa, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Avvikling av Helseanalyseplattformen
Vedtaket fra EU-kommisjonen endrer ikke beslutningen om å avvikle arbeidet med Helseanalyseplattformen som skulle lagre persondata fra norske helseregistre i en amerikansk skyløsning. Det ble i 2022 lagt en ny strategi for å forenkle tilgang til helsedata basert på utnyttelse av eksisterende data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren.
Det er etablert samarbeid med de store infrastrukturmiljøene ved universitetene, det vil si tjenester for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo, HUNT Cloud ved NTNU og Sikker adgang til forskningsdata og e-infrastruktur (SAFE) ved Universitetet i Bergen.
Samarbeidet inkluderer også microdata.no til Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) og Statistisk sentralbyrå.
Lav risiko og kostnadseffektivt
Vurderingen er at dette er en strategi som har lavere risiko, er mer kostnadseffektiv og er tettere på brukerne.
Tettere samarbeid mellom helsesektoren og disse infrastrukturmiljøene er nødvendig også for en rekke andre forsknings- og utviklingsområder, for eksempel innen genomikk og persontilpasset medisin.
Dette må også ses i sammenheng med de grepene regjeringen nå gjør med endringer i organisering av den sentrale helseforvaltningen.
Samler nasjonale helseregistre
Man samler de nasjonale helseregistrene i ett felles registermiljø når ansvaret for Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) overføres til Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2024.
Organisasjonsendringen skal bidra til å forbedre og effektivisere forvaltning og utvikling av registrene og legge til rette for enklere tilgang til helsedata og økt bruk av datamaterialet.
